Ikke slik å forstå at jeg skulle ønske Poplogg heller var en mote/sepåmeg/livsstilsblogg, men pop handler, og har vel alltid handla om, stil. Sin egen, andres, ny, gammal, rar, fin, helhetlig, eklektisk, prega av tiår, klassisk.
Derfor vil jeg hver uke her på poplogg.no presentere et stiltips – helt uavhengig av det bytryner og såkalte motekyndige/trendy folk definerer som «i tiden» for øyeblikket.
Med fare for å framstå i overkant selvopptatt er denne ukas tips KRØLLER!
Simen syns at St. Vincent er fin på håret.
Selv likte jeg alltid Mel B best av alle i Spice Girls, mest på grunn av håret.
Og jeg har alltid tenkt at folk som er krøllete utenpå også er litt mer krøllete inni. Det stemmer i hvertfall på Jet Blanca fra fantastiske Mika Miko.
jess, bare vent til mandag, da joiner jeg krøllegjengen. endelig 8))
Krøller er så tidlig 2007 ass’!
«pop handler, og har vel alltid handla om, stil.» Det er et interessant utsagn som vi kan snakke mer om! Og da tenker jeg ikke på mote, men må musikalsk stil og smak. Jeg har en teori om at siden popmusikk jo er komponering og arrangering på et relativt lavt nivå, så er det til syvende og sist stilen det kommer an på. Popmusikk handler ikke om å strekke seg mot det sublime, men om å være i tiden. Alle låtene er jo mer eller mindre like, men stilen på vokalfraseringene, arrangementene og lignende skiller ofte klinten fra hveten. Og de må være tidsriktige på et eller annet vis. Dagens poplåter er jo mer eller mindre de samme som på 60-tallet, men i en annen stil… Eller?
Jeg går stadig rundt med en intens afromisunnelse.
Hei folkens, kaster meg inn i debatten på denne fine lille sida deres.
«Jeg har en teori om at siden popmusikk jo er komponering og arrangering på et relativt lavt nivå, så er det til syvende og sist stilen det kommer an på. Popmusikk handler ikke om å strekke seg mot det sublime, men om å være i tiden.»
Dette minte meg om noe Dave Van Ronk sa i «No direction Home», Scorseses Dylan-dokumentar, som det var et klipp fra i et annet innlegg her på sida så jeg. Han sier noe sånt som: «It’s almost enough to make you believe in Jung’s notion of a collective unconscious. If such a thing exists as an American collective unconscious, It seemed that Bobby had found a way to somehow tap into it.»
Kollektiv underbevissthet er jo ganske drøyt hvis man tolker det bokstavelig. Men det at noen kan finne en stil og en måte å lage musikk på som er noe nytt, men samtidig ligger der fra før, og på en måte er et produkt av stilen og tankene til en vennegjeng, et musikkmiljø, en subkultur eller en hel generasjon, er for meg spennende. En slags geni/medium greie liksom. Det at når man hører noe i en sang som rører ved noe som man kanskje eller kanskje ikke visste at man gikk rundt og følte, og at den sangen da på et vis ble skapt ikke bare av artisten, men av alle de menneskene som går rundt og føler noe lignende, er far-out, men ganske kult!
For å oppsummere: Krøller er hot!
Det Marius sa! Alt sammen!
Det her burde du skrive en artikkel om til poplogg, marius! vi tar kontakt.
Kollektiv underbevisshet minner meg forøvrig om intertekstualitetsteori – i vår tid er all tekst egentlig allerede er skrevet, det er riktig nok nye sammensetninger etc. men meningen i teksten kommer egentlig fra leseren og ikke fra forfatteren. i et sånt perspektiv blir gnålet om opphavsrettigheter rimelig meningsløst…
Takk for tilliten Ola, men tror jeg trives fint som kommentator jeg.
«i et sånt perspektiv blir gnålet om opphavsrettigheter rimelig meningsløst…»
Helt enig.
Starten på tidenes kanskje dårligste vits (avhengig av svaret): «hvor mange intertekstualitetsteorikere må til for å skrive en novelle?»
Finner ikke noe morsomt svar. Whatever. Kanskje forslag etterpå.
Focault har visstnok ytret at han nekter å forholde seg til historiske hendelser ute av kontekst. I musikkhistorien blir det da ikke Beatles i seg selv som er interessante, men den historiske konteksten som tillot fenomenet Beatles å oppstå. Fornuftig, men når jeg tenker på musikk på denne måten sitter jeg også igjen med en slags bismak om at god gammeldags heltedyrkelse blir intellektualisert og revet vekk. Alt blir redusert til «historisk fenomen».
Likevel, man kan se et mer spennende og dynamisk samspill mellom samfunn, tidsånd, publikum og musikk om man tenker på det på den måten. Man må bare passe på at man ikke overdriver..
Forslag til slutt på vitsen:
-alle sammen!
-alle tre!
-Jabba the Hut!
[...] diskusjonen om pop og stil foregår her skal jeg denne uka konsentrere meg om stil som i skikkelig stil, sånn de hadde i gamle dager, da [...]
Svaret på vitsen er jo selvsagt:
«Ingen! Den er allerede skrevet!»
Fantastisk!
Noen som holder på med standup på si?
Det spanderes en øl på førstemann som drar den på amatørkveld med Endre sitt svar.
[...] i. Et resultat av en kollektiv underbevissthet, for å referere til diskusjonstråden etter en annen artikkel her på poplogg. Så hva skal vi da med ”klassikere”? Er det noe vi har konstruert for å få popmusikken til [...]