Annet enn spising, soving, bæsjing og kjærlighetens gleder er det få ting som faller meg mer naturlig enn å le av Aune Sand. Filmskaperen, eller vent, han har lagd to filmer, også har han eh… tatt noen bilder av nakne damer? Vel, det er uansett irrelevant, i motsetning til oss middelmådigheter som skitner til verden ved vår blotte eksistens så trenger ikke sånne som Aune Sand å jobbe for og tjene til salt i brødet. De bare lever.
Livskunstneren Aune Sand har i hvert fall tidligere gjort seg populær hos undertegnede ved blant annet å utrope Aylar Lie til det største talentet siden Liv Ullmann og proklamere på Skavlan at det eneste han vil er å løfte kvinnen til de høyeste platåer av orgasme. Ordet pretensiøs føles liksom ikke helt dekkende når man snakker om dette fenomenet av en mann.
- Every enemy of my enemy is my friend, sier den slemme gangsteren Javeed i Slumdog Millionaire, og det er jo en logisk feilslutning som har vist seg skjebnesvanger mang en gang, og ja, jeg ser blant annet på dere Hugo Chávez, George W. Bush og Stormuftien av Jerusalem. Men allikevel tar man seg jo i å revurdere sin oppfatning av Aune Sand når han går til frontalangrep på Charlotte Thorstvedt og anklager henne for å representere både dumhet og overfladiskhet. – Jeg hører ikke en stemme fra sjelen hennes, sier han, og vet du hva Aune? Det gjør faen ikke jeg heller.
Og når Natt og Dag så følger opp med å gi den klassiske kalkunen «Dis» full pott og stående ovasjoner, ja da begynner man å lure på om han kanskje egentlig er inne på noe, denne Aune Sand. Kanskje han har rett. Kanskje har er for god for oss. Kanskje han har vært genial hele tiden, og det bare er vi som har vært for blaserte til å forstå at det vandrer et geni i blant oss.
Vi lar det stå som et åpent spørsmål foreløpig.
Aune er rå! Go Aune!
Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv…..Om du får deg en jobb, i tv, i media, eller en jobb som gjør deg synlig i media…er det da plutselig lov til å sette deg i offentlig gapestokk, henge deg ut, le av deg og anta din personlighet eller mangel på? Må man gjøre dette for å selv hevde seg som en vittig, slagkraftig og fremadstormende journalist/humorist/spaltist etc.???
Siden barneskolen har jeg trukket meg unna de personene som gjorde seg selv store ved å tråkke på andre. Mulig de har beholdt de samme personlighetstrekk i voksen alder? ….
Så man burde ikke kritisere det man mener er enten tanketomt fjas (Charlotte Thorstvedt) eller, vel, tanketomt fjas (Aune Sand)? Bare «lead by example», og håpe at verden blir mindre overflatisk og opptatt av det meningsløse ved å jobbe jevnt og trutt med sitt, og alltid ha en «positiv innstilling»?
Til angrep! sier jeg. Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi tåle å tråkke på noen tær innimellom, men samtidig passe på og alltid sparke oppover. Det er kanskje noen litt drøye personangrep i teksten overfor, men det syns jeg må få være lov i den flåsete satirens navn.
ja men det er jo nettopp det; satire kan gjøres så utrolig bra, uten at man henfaller til det selv du betegner som ‘drøye personangrep’. Om du skal gjøre verden til et bedre sted, tviler jeg på at du gjør det med å være like tanketom ved å omtale simpelt kjendisstoff. Da får du heller sette deg grundig inn i saker og angripe de som faktisk har makt til å forandre noe.
Sparke oppover? Fordi de er kjendiser er de stekere og har større kraft enn deg? Du har jo pennens makt, som ofte kan være adskillig sterkere enn hva en kjendis lirer av seg på vei til en premiere.
det finnes utvilsomt bedre satire enn dette lille blogginnlegget, men jeg syns vi skal holde oss for dårlige til å holde oss for gode til og komme med sleivspark mot noen av meningsløshetens fremste representanter.
«synke ned på deres nivå» eller «bekjempe dem med deres egne våpen», det er et tolkningsspørsmål.