Rottenetter: En «finansthriller» uten «thrills».

Typisk tirsdag i Stavanger

Man skal være forsiktig med å forvente for mye. «Rottenetter» virket så bra: et dypdykk i korrupte Stavangers finans- og oljemiljø, en sterk rolleliste, en filmskaper jeg har sansen for. Men en god thriller krever mer enn gode idéer og sterke rollelister, det krever at man kjenner sjangeren.

Arild Østin Ommundsen debuterte med «Mongoland» i 2001, det var en strålende debut, helt klart en film med mangler, men kvalitetene overskygget disse. Det er ikke vits å klage over enkelte hull i historien når man verker i glisemuskelen.

Over til «Rottenetter»: Jonny Kristiansen (Christian Rubeck) er et finanstalent og filmens protagonist, han drar til Stavanger for å jobbe for Fredrik Sagen (Fridtjov Såheim) og «Sagen Finans». Broren til Jonny heter Frank (Kristoffer Joner), han jobbet tidligere for Sagen da det var «Sagen Drilling» som gjaldt. De fleste som jobbet der er syke, døde eller døende som følge av benzeninnånding. Sleipe Fredrik Sagen ble aldri straffet, lukter noen hevnmotiv?

Fridtjov Såheim og Christian Rubeck

Det er flere problemer med denne filmen:
Flashbacks brukes hyppig for å forklare deg (seeren) hva som har skjedd, og hvordan ting henger sammen. Denne filmen har ikke noe stort persongalleri, og historien er ikke kompleks, disse tilbakeblikkene går som oftest 5 minutter tilbake i filmen, og kaster aldri lys over noe man ikke allerede har forstått.

Manuset er svært tydelig oppdelt, filmen tar et steg av gangen, og passer på at alle er med (flashback!) før den tar et steg videre. Dette gjør at filmen føles oppstykket, det blir vanskelig å få historien til å flyte. Med jevne mellomrom skjer det noe oppsiktsvekkende, noe brutalt, uten at jeg alltid forstod hvorfor. Sjokkfaktor? Det er ikke godt å si.

På visningen hos Ringen Kino var mye av dialogen utydelig. Undertegnede fikk med seg at hjembyen min Sandnes ble fornærmet, men detaljene fikk jeg ikke tak på. Thomas Dybdahl har stått for et greit lydspor, det er bare så altfor mye av det. For mye musikk, hele tiden stemningsskapende toner. I tillegg er det mye roping, brått høye lyder som gjør at man hopper litt i kinostolen, men ikke på den gode måten.

Jeg er en stor tilhenger av filmer på halvannen time, men her er unntaket. Jeg ville så gjerne bli bedre kjent med disse skikkelsene, jeg vil lære mer om hvordan de forholdt seg til hverandre. Hvor kommer du fra, og hvor skal du? Istedet antar filmen at jeg nærmest kjenner disse menneskene, at jeg vet hva motivene deres er. Brødrene mimrer om en barndomshistorie som sikkert skal forklare veldig mye, men som ikke gjør det. De to er halvbrødre, men deres felles far får man knapt noe inntrykk av. Den ene kaller den andres mor for «ei hore» og diverse annet utysk, uten at den andre broren rynker på nesen.

Silje Salomonsen

Silje Salomonsen er sørgelig endimensjonal i filmen, hun får kun lov til å være pen som Kristoffer Joners kjæreste, Lydia. Av yrke er hun stripper, utelukkende for at onde Sagen skal tipses om snille Jonny, og rekruttere ham. Deretter betyr hennes yrkesvalg kun at vi får se henne lettkledd. Jeg får nesten litt vondt av hvor lite hun har å jobbe med her.

Man får mye Kristoffer Joner for pengene, jeg liker ham godt, men her kunne han godt ha blitt tonet litt ned. Det blir bare for mye, om det er for mye Christopher Walken, for mye av denne nevrotiske eksplosiviteten til Joner, jeg vet ikke, det ble bare for mye.

Filmen får meg til å tenke klisjeaktige tanker som «stil uten substans», men kanskje var det bare et forsøk på å lage film i en sjanger man ikke mestrer (enda)? Det blir for lite spenning, Salomonsens rolle er delvis seksuell, uten at det betyr seksuell spenning. Fredrik Sagen er vemmelig, en fryktelig type, men hvem bryr seg? Vi har ikke blitt kjent med folkene han har skadd på sin vei.

Kort sagt: Man er ikke spent på hva som skjuler seg rundt neste hjørne, men man blir litt engstelig for hvordan de skal manøvrere seg frem dit.

Kuriosa: På et tidspunkt er det ganske seriøs røykutvikling, uten at det fører til hosting eller pustebesvær. Imponerende!