Selv om praktisk talt alle poploggerne er skremmende inhabile i forhold til denne plata, synes vi det vil være en skam å ikke informere Poploggs lesere om Lamas andre skive hittil i 2009.
Lama er i utgangspunktet Nils Martin Larsen, men prosjektet har i det siste vokst til å bli et monster av et seksmannsband som tydeligvis har bestemt seg for å legge seg på å gi ut en fem-seks plater i året, da de allerede er godt i gang med utkastene til neste.
Vi har allerede snikhørt på skiva i en periode, og blir bare mer og mer bergtatt av Lamas åpne og melodisk orienterte jazzinfluerte postrock. Det tror vi ærlig talt du vil bli også. Check, check, check it out, link til iTunes ved å trykke på bildet, eller i den lokale sjappa di fra i dag av!
Kuriosa: Nils/Lama spilte tangenter med Jaga Jazzist i 2005 men er egentlig gitarist.
Trodde dere hevda poplogg ikke skulle være en nytt sted å pushe spoontrainrelaterte-produkter jeg? Det at man opplyser om sin egen inhabilitet forhindrer ikke at det blir snikreklame. Er vel og den første plata som har fått en egen post i poploggs levetid?. På den andre side, sikkert en nydelig plate.
«Snik»-elementet forsvinner vel når man åpner med å påpeke sin egen inhabilitet? (Inhabilitet har vel forresten aldri hindret anmeldere før? Er nok av venner som anmelder venner, bare spør Grønland politistasjon. Hah!)
«Er vel og den første plata som har fått en egen post i poploggs levetid?»
Et sted må man jo starte!
Poplogg skal selvsagt ikke være en eksklusiv reklamekanal for alle Spoon Train-relaterte hendelser, det har man jo allerede resten av internett til. Men å utelate å nevne alt som skjer med Spoon Train-stempelet på her på Poplogg, som er en side som henvender seg til det segmentet av folk som interesserer seg for tilnærmet den samme delen av popkulturen som vi i Spoon train (og resten av Poploggredaksjonen forøvrig) følger med på, blir ærlig talt helt bakvendt.
Er det rart Lamaskiva ble den første som ble nevnt på Poplogg? De eneste andre norske platene som har kommet siden vi starta opp her er Robert Post, Petter Carlsen, Dylan Mondegreen og samlern til Thomas Dybdahl.
Jeg liker at de reklamerer for samleren til Dybdahl på Spotify. «Joa jeg kan godt kjøpe alle hitsa til Dybdahl, eller jeg kan bevege musepekeren opp til boksen i venstre hjørne og skrive «Thomas Dybdahl» og høre alt her gratis». Hmmmm…dilemma. Men jeg går ut ifra at TD-samleren har noen sinnsyke extra goodies og cover-art og muligens en oppblåsbar delfin.
Stian: Snik elementet føler jeg fortsatt er der når man ikke opplyser om at det faktisk er folk fra plateselskapet, hvis oppgave det er å selge plata, som skriver artikkelen. Det blir litt annerledes enn når Ola skriver om nomber 5s, eller når jeg skriver om Sereena, det at man henger i samme miljø er til en stor grad uungåelig. Hvis det gleder deg kan jeg omformulere det til reklame (uten snik).
Endre: «Poplogg skal selvsagt ikke være en eklusiv reklamekanal for Spoontrain-relaterte hendelser.» Greit det, man gjør som man vil. Det innttrykket jeg har fått var at dette skulle være adskilt fra spoontrain, så selv det at det er en liten reklamekanal for Spoontrain synes jeg minsker verdien. Du utelot forresten Jens Carelius i din oppsummering av den begredelig norske platehøsten?
Eivind: Jeg lå faktisk i kø utafor plata for å anskaffe en av de svært limiterte Dybdahl-samlerne med delfin. De har fortsatt noen igjen av de med håndmalt cover.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke lette veldig grundig etter eksempler på norske plater, var et rimelig spissa utvalg jeg presenterte. Men jeg synes uansett vi er inne på noe veldig interessant (og vanskelig) her.
Jeg mener at det er og kommer også fremover til å bli vanskelig å utelate Spoon Train-ting fullstendig fra Poplogg, bare fordi enkelte av oss i redaksjonen har flere hatter. Å erklære at man er inhabil er jo å si at man står i en slik relasjon til det som omtales at man egentlig ikke bør delta i avgjørelsene om det som omtales. Så etisk sett gjør jeg jo ganske klart noe feil. Samtidig som jeg klart sier fra om at jeg faktisk ER inhabil. Da kan det påstås og forsåvidt argumenteres godt for at jeg «reduserer» kanalen Poplogg til en reklamekanal for Spoon Train. Hvorvidt dette er feil når jeg skriver om noe jeg ærlig talt tror og mener vil være interessant for mange av Poploggs lesere uavhengig av om det er jeg eller andre som omtaler det vil være opp til den enkelte som leser det å gjøre seg opp en mening om.
Jeg håper jo at det ikke skader Poploggs omdømme at jeg la ut denne saken, når jeg strengt tatt har sagt klart fra om at jeg ikke bare har redaksjonelle interesser. Det er ikke det at jeg ikke tidligere har lest anmeldelser og lignende fra Osloindiemiljøet som jeg synes har grenset godt til inhabilitet uten at dette har blitt nevnt utover å kalle bandet «våre gode venner». Uten at jeg egentlig synes det gjør noe, når man snakker om såpass små miljøer og såpass små nettsteder. Jeg tar i alle fall hatten i rett hånd og sier klart fra om at jeg er inhabil.
Angrer på at jeg ikke skrev no særlig utfyllende om Lama dog, litt bakgrunnsstoff hadde gjort saken fælt mye bedre.
Men at jeg ikke bad noen andre ikke-Spoon Train-affilierte i redaksjonen til å skrive sak om Lama fordi jeg var inhabil og dermed måtte bruke «vanlig redaksjonell input» som man gjerne gjør i promoøyemed, angrer jeg ikke på. Veldig fint å få lufta disse tingene, da det i et så lite miljø alltid vil være inhabilitetsspørsmål. Å bruke «vanlig redaksjonell input» kalles ofte å be kjentfolk som driver nettsider om å legge ut en sak om noe man har lyst til å få promotert eller tatt opp på et vis. Det oppfordrer jeg folk til å gjøre, så ofte som mulig.
Kjetil er en kverulant. Haha.
jeg syns hvertfall det var en råbra nevning.
muaha.
Jeg støtter nevning. Bare så det er nevnt.