I går kom nyheten om at Sveinungs bortadopterte bytting, Storås, blir mat for skifteretten. Leder for Storåsstyret mener at festivalen hadde blitt for smal de siste to årene, og syntes det “å ta en Arild Buli”; å bringe festivalen tilbake til “folket” gjennom økt grad av kommersialisme, virket som en god idé. Mitt beste gjett er at dette blir en smertefullt selvoppfyllende profeti, for å dra en Arild Buli inkluderer ikke bare å fylle skjelettet av en festival til randen av sjelløs kommersialisme, det inkluderer også å rævkjøre festivalen enda en gang.
Det siste som skjedde av nevneverdig nyhetsverdi før jeg forlot landet til fordel for østligere trakter, forutenom at rettsvesenet i Kongo ikke betaler strømregninga si, var at Quartfestivalen ble erklært død. Igjen. 60 ansatte kan se langt etter lønna si, og har dermed jobba gratis i ukesvis under Bulies ukyndige hender. Flere av de forsmådde ansatte i Quart var dessverre også ansatte under Toffens hovekonkurs i fjor sommer, og fikk heller aldri pengene sine derfra. Det er fellestegn ved disse to konkursene, men det er flere ulikheter.
Quarts konkurs, både den første og den siste, er et høykommersielt flaggskips undergang. Fjorårets konkurs var imidlertid en mer verdig avskjed med et festivalkonsept som hadde sett sine beste dager, og handler I mitt syn mer om tidens tann og evolusjon, enn om en festival I forfall. Quart fungerte på sine egne premisser, i en viss periode. Det var moro så lenge det varte, og alt det der. Men årets konkurs, derimot, og Bulis påtvungne comeback for festivalen, har I sin helhet vært en klein affære. Litt som PlanBs horrible gjenoppstandelse. Buli klarte å uttale «Målet var å lage noe tilsvarende som filmfestivalen i Cannes, med store stjerner som hadde tiltrukket seg mange mennesker«. Hvor i all verden er musikken i dette? Konkurs nummer to kan leses som at publikum, takk og lov, lukter sin spekulative kapitalist når de ser ham. Den kommersielle uthulingen av festivalen, selv til Quart å være, under Buli, fungerte som eksorsisme av all verdifull arv festivalen satt på. Bulis usammenhengende, desperate booking av alt rask av artister som på ett eller annet tidspunkt I løpet av sin karriere har fylt en stadion, vitner både om fravær av kjærlighet til musikk og forståelse av musikkelskere og festivalgjengere.
Hoves konkurs i fjor var forårsaket av det stikk motsatte. Anklager om spekulativ drift til side: det er åpenbart at Hoves fall var et resultat av våte gutteromsdrømmer om hvilken festival man ønsket å skape, sammen med relativt store skylapper for det problematiske med den økonomiske styringa. Det kan neppe påstås å være den økonomisk rasjonelle aktøren Toffen Gundersen som valgte å betale Jay Z hele Kongos erstatningskrav ovenfor Norge. Hove var tilsynelatende styrt av en reell, om enn noe hodeløs, musikkelskers ambisjon om en festival, og ikke først og fremst som en av mange veier til profitt. At gjenreisningen av Hove var like vellykket som originalversjonen, viser at det ikke var fordi Hove som festival er mer enn levedyktig.
Tilbake til Storås. Hvor det begynte å gå galt vet ikke jeg, men det virket åpenbart at det var Sveinungs skamløse mediafrieri i fjor da han hentet inn Caroline Andersen, som var en ganske stor spiker I kista: alle de negative mediaoppslagene om uenighet innad I festivalen og misnøyen med Sveinungs profilering førte i sin tur til Sveinungs avgang, men da var allerede skaden gjort, og årets styre hadde en formidabel jobb med å gjenreise Storås rykte, I følge festivalens dødsannonse, og greide det altså ikke.
Konklusjon: desperate forsøk på kommersialisering av en døende festival fungerer ikke. Bulis ekspempel viser også at festivalbransjen ikke er riktig arena om du er ute etter profitt (Eller om du er ute av stand til å telle). I følge løse tall gikk i fjor rundt halvparten av festivalene i underskudd. De som går bra, er i hovedsak de festivalene som startet i det små, som møysommelig har bygd seg opp en egen profil gjennom god, kredibel booking, og omtanke for viktigheten av en festivals sjel, eksempelvis Øya, Slottsfjell og Bukta. Poenget er ikke at det ikke finnes folk som tjener fett på festival, men det er i de aller fleste tilfeller ikke fordi festivalen ble startet som et forretningsforetak med plan om kortsiktig gevinst.
Kanskje er det derfor at de fleste festivaler er sjokkerende hyggelige, levende og skapende organismer, i hovedsak basert på frivillig dugnadsarbeid, og nettopp derfor er det akkurat der de beste folka I bransjen holder til. Det er forskjell på kommersielle trekkplaster for en festivals overlevelse, som de aller fleste festivaler opererer med, og kommersialisering av et festivalkonsept for å bruke festivalen som pengemaskin. At sistnevnte, altså Bulis praksis, går spektakulært til helvete, gir håp for norsk festivalframtid.
[...] This post was mentioned on Twitter by Stian Pride, Spoon Train Live. Spoon Train Live said: RT: Nytt fra @Poplogg: Å dra en Buli http://poplogg.no/archives/907 [...]
Ajaj! Den hegsethske penn blir stadig vassere. Er sikker på at denne kommentaren blir overvåket av Hu Jintao. Du suger, Hu! Vær litt gem med uigurene og tibetanerne og alle de der a!
Skjønner at du digger Hove, men sjekk litt ut hvordan Morten Sandberg har brukt sine andre selskap i utstrakt grad for å tyne selskapet for penger, så skjønner du at Hovekonkursen ikke kun dreide seg om naivitet..
Hove Republic ble stiftet i september 2008 – over et halvt år før Festivalen erklærte seg konkurs. Det lå altså i kortene at Festival Republic skulle ta over lenge før det opprinnelige selskapet ble erklært konkurs, men mye tyder på at man her bare kjørte selskapet i grøfta, for deretter å starte opp på nytt – med Toffen og Morten Sandberg som ansatte. I mellomtiden holdt man kunstig åndedrett på et selskap som uansett skulle slaktes for å skvise de siste investorpengene ut av det…
At Arild Buli er ærlig om at han er en udugelig skurk er greit – det som ikke er greit er resten av pakket som driver på kreditors regning og fremstår som «naive» når de egentlig bare meler sin egen kake
http://www.dagbladet.no/2009/02/07/kultur/festival/hove/4723634/
Synes også det kan virke som om Hove-gjengen er noen skurker. Men hvilken kake meler de? Blir de rike selv? Eller syns de bare det er kult å drive festival, og får gleden av å ha en artig jobb mens alle som leide ut biler, strømagreggater og alt mulig annet sitter igjen med regninga?
Jeg mener ikke at Hoves konkurs utelukkende var et resultat av naivitet- for all del. Men jeg vet ikke nok om Hoves interne drift til å kunne påstå at det var svindel inne i bildet; det var heller ikke poenget. De har nok sine svin på skogen. Poenget er at Hove (tilsynelatende) var tuftet på en mer ektefølt tanke om hva en god musikkfestival skal være. At dødskrampene muligens førte med seg spekulativ drift endrer ikke at intensjonene for festivalen var noe helt annet enn det Buli representerer.
Som du sier, så er det bedre at en skurk innrømmer at han er en skurk, men det betyr ikke dermed at han har blitt forlatt sine synder og at andre festivaler bør se i Bulis retning for å gjenreise en festival.
(Ta den, Hu. )
Er nok litt uenig med deg i dine tanker om intensjonene bak oppstarten av Hove, men den diskusjonen kan vi ta en annen gang.
Ville bare kommentere å si at JEG ALDRI GÅR LEI AV DEN VIDEOEN AV BULI!
Herregud han er så fet i den videon…
Men hvis Hove ble startet av i større grad rene forretningsinteresser, gjorde de i såfall en skandaløst dårlig jobb ved å bruke så drøyt mye penger på utforming av festivalen. Tror du tanken var i retning av oppkjøpet fra starten av? Det er i såfall i overkant kynisk. Men dette er jo en helt annen diskusjon som du sier, kanskje det bør skrives en post om Hove i stedet. Uavhengig av intensjon, så kan man iallefall ikke krangle på at resultatet Hove er en mye mer musikalsk kredibel festival enn vår mann Bulis titanic.
Denne posten var også egentlig bare en unnskyldning for å poste videoen av Buli. Ja til mer stipulering!
hvor er denne videoen?
På lydverket sine sider. Den er _FANTASTISK_.
Her: http://nrk.no/p3tv/goto/?bcpid=1909243188&bctid=28312567001
Linken ligger under «ute av stand til å telle», men her er den igjen:
http://www.nrk.no/p3tv/quart-for-lite-publikum-i-gar/
Prøv å tell fullstendige setninger. En øl per setning.