Filmomtale: «Man tenker sitt»

«Man tenker sitt» er Henrik Hellström, og Fredrik Wentzel regidebut. Wentzel var manusforfatter og fotograf på Farvel Falkenberg fra 2006, og mye av det vi så i Farvel Falkenberg har blitt med videre til «Man tenker sitt». Også her er handlingen lagt til et lite forstedssamfunn i Sverige, og de som likte det visuelle utrykket i Farvel Falkenberg vil også ha mye å glede seg til og trekke kjensel på i denne filmen. Her møter vi 11 år gamle Sebastian. Gjennom Sebastians blikk får vi en observasjon av naboene Misja, Jimmy og Anders. Alle fanget i boligfeltets klaustrofobi.

På grunn av filmens episodiske og bruddvise fortellerstruktur, er også filmen sparsom med direkte informasjon om karakterene i det lille samfunnet. Som tilskuer oppleves det som man står på utsiden og kikker inn. Likevel trekkes man etter hvert sakte dypt inn i filmen, samtidig som opplevelsen av distanse til stedet, rommet og karakterene vedvarer. Avstaden og vårt observerende ståsted underbygges av filmens stille fremtoning. Det er lite dialog, det føles som om lyden er dempet og Sebastians poetiske, barnlige fortellerstemme er det som ledsager oss gjennom filmen. Jimmy, Sebastian, Misja og Anders bevegelser i boligfeltets lukkete univers akkompagneres av nydelig, sakral og stemningsfull musikk laget av Erik Enocksson. Dette er en film der bildene får fortelle. Filmen er full av rare, nesten absurde og morsomme øyeblikk som får oss til å undres. Hvem er disse menneskene, og hva er motivasjonen bak det de gjør? «Man tenker sitt» gir et innsyn gjennom et kikkhull inn til de ulike menneskenes liv og tilværelse, og det overlates ofte til tilskueren å tenke sitt.

Det er ikke ofte det dukker opp slike filmer på kino. Filmer som er stille, lavmelte, poetiske og en anelse rare og morsomme. «Man tenker sitt» er en stemningsfull, vakker og underlig film som gir uvanlig kinoopplevelse. Du i Bergen kan se den på BIFF mellom 21. og 28. Oktober. Dere som er andre steder kan se den på kino fra 6.november.