Konsert: Egil Olsen

photo: christian berset

Googler man Egil Olsen får man opp ca. 80 800 treff. Hvor mange av disse som omhandler fotballtreneren Egil Olsen og hvor mange som omhandler musikkartisten Egil Olsen er vanskelig å si, men det er vel en fare for at førstnevnte har en viss overvekt av resultatene.

Men, Norge er ikke i fotball-VM og artisten Egil Olsen har nettopp sluppet det strålende albumet «Nothing Like the Love I Have For You» på sitt eget selskap Iknowwhatyoudidlastrecords. Derfor er det i mine øyne fortjent at i det minste de to første Googletreffene tilhører artisten Egil Olsen og ikke den noe eldre fotballtreneren.

Fredag 9.oktober spilte Egil Olsen på NG2 her i Bergen. Denne konserten hadde jeg et par dager tidligere tilfeldigvis oppdaget via Internettet, og det var med spenning jeg møtte opp for å sjekke ut hva Egil Olsen hadde å by på denne gangen.

Da klokka nærmet seg 11 var det, tross dårlig promotering i bybildet, mye folk som hadde kommet og Egil gikk alene opp på scenen. Her startet han settet med åpningssporet fra sitt nye album, «1000 songs (4 you(2 night))», og spilte videre gjennom store deler av det nye materialet sitt, men gjorde også plass til en god del gamle slagere, blant annet en coverversjon av Shaggys udødelige klassiker «Boombastic» til stor begeistring fra publikum.

Til tross for endel lydproblemer hvor blant annet stygg feeding tok knekken på scenemonitorene, klarte han elegant å hale i land konserten til stormende jubel for de fremmøtte, med allsang og taktfast klapping mot slutten. Musikalsk stilte han med en enkel lineup på NG2, stort sett bare ham selv med wurlitzerpiano eller det som må være verdens minste gitar. Mot slutten fikk han også hjelp av Stein Ulv på gitar og banjo. Til tross for enkel produksjon har imidlertid Egil Olsen aldri problemer med å fylle scenen. På sitt nye album har han med seg blant andre Thom Hell, men det føles aldri som noe savn denne kvelden at det ikke er flere musikere på scenen.

Noe av sjarmen med å være på konsert med Egil Olsen er det han selv beskriver som The Egil Olsen Show. Dette er like mye småpraten mellom låtene som selve musikken. Av og til tar man seg selv i å glede seg like mye til å høre de neste vitsene som neste låt. Om man som meg har sett Egil Olsen en rekke ganger de siste årene, har man etter hvert blitt kjent med det meste av småprat-materialet, men det gjør ingenting. Egil Olsen er som den supertrivelige gamle onkelen i familieselskapene som alltid forteller de samme anekdotene til humrende latter fra resten av selskapet. Fra scenen utstråler Egil Olsen en slags lunhet som få andre gjør likt ham, og han fremstår som en langt mer likandes kar enn sin sambygding Torstein Hyl.  Likevel er nok all vitsingen kanskje Egil Olsens største fallgruve, han balanserer til tider på en knivsegg mellom det å være musikkartist og det å være revystjerne/standupkomiker. Men, det funker jo upåklagelig når de velspilte, koselige låtene hans holder ham godt flytende og vel så det musikalsk sett. Det ville etter min mening vært en knallgod konsert selv også om Egil Olsen hadde vært en sur, tverr innadvent singer/songwriter, selv om det nok hadde vært noe rart å høre en nevrotisk Conor Oberst-karakter spille en humørbombe av en låt som den allsangvennlige, skamløse poplåten «Go for Six» eller den superkoselige «You and I (and the dog)».

Det gode oppmøtet og det smilende publikumet på NG2 denne fredagen lover i hvert fall bra for en artist som turnérer land og strand i disse dager og bygger seg opp en større og større fanskare. Det funket i Bergen, og The Egil Olsen Show kommer til å funke igjen neste gang. Sannsynligvis med et enda bedre oppmøte.

Jeg gleder meg både til gjensyn og gjenhør!

Foto: Christian Berset