
Step down, Bruaset!
Det var først da jeg kom hjem og venta på at ovnen skulle bli varm, at jeg skjønte jeg hadde mista tidsånden totalt. Én time tidligere sto jeg i kø utenfor Fisk & Vilt, og forfekta påstanden om at programleder Oddgeir Bruaset og hans nasjonalromantiske tv-serie «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» var det beste som har skjedd tv-produksjon generelt, og NRK spesielt, de siste tyve årene. Dama jeg hadde diskutert med i køen var dypt uenig, og hadde hardnakka hevda at det istedet var den nye NRK-serien «Den leiken ville han sjå» som var i ferd med å revolusjonere tv as we know it.
Der satt jeg altså alene i sofaen, klokken tre natt til søndag, og hveste av irritasjon. Uansett hva denne nye tv-serien skulle måtte inneholde, så var det ikke sjangs for at det kunne overgå Bruasets livaktige og nære portretter av småbruksfolk og nedstøva kulturlandskap! De neste to timene skulle vise seg å forandre livet mitt totalt. Jeg logga på NRK Nett-TV.

Fabelaktige Dag Lindebjerg flankert av to bygdeoriginaler
Brosmer! Herreguuud! Breiflabb! Til denne tv-serien har NRK engasjert Dag Lindebjerg, en programleder som minner voldsomt om Bruaset – et trekk som mest sannsynlig har ført til at de fleste titterne faktisk tror det er Bruaset de ser på skjermen. At Lindebjerg rent estetisk også ser ut som en krysning av, eller kjærlighetsbarnet til, Dan Børge Akerø og Geir Helljesen gjør hele fyren ubetalelig. Selve plotet er like enkelt som det er genialt: vi følger et utvalg fiskebåter langs den norske kyststripa, og blir presentert for fangstmetoder og fiskeslag nordmenn skal være stolte over. I tillegg er de øvrige menneskene vi møter akkurat så folkelige, utrøyka og dialekt-forvirra vi alle ser for oss at yrkesfiskere er. Innertier!
I episode nummer to, som ble sendt 29. september, møter vi sølvreven Jan Kristiansen, kaptein om bord på hvalfangstskuta «Jan Bjørn», utenfor Lødingen i Nordland. Vi får se Jan og resten av mannskapet harpunskyte et par vågehval til helvete, før de raskt drar faenskapet ombord og gyver løs på pattedyret med rambokniver. Denne siste handlingen blir vi fortalt kalles «flensing», hvor man effektivt skjærer løs hvalkjøttet før man elegant lemper det blodige kadaveret over rekka og tilbake til havdypet.

Hval, ikke våge. Bildet er tatt totalt ut av kontekst.
Hittil har det blitt sendt tre episoder av «Den leiken ville han sjå» (om du dro kjensel på tittelen så er den ubeskjedent stælt fra «Mellom bakkar og berg«), og i forrige ukes episode kunne vi le/gråte av skipper Odd Arne og båtsmann Kjell ombord på linefiskebåten «Leif Helge». Disse to kara fra Skrålsvik utenfor Senja var altså så utydelige og lavmælte at jeg ikke skjønte et fnugg av hva de sa. Programleder Lindebjerg virka gjennomgående rådvill, men takla situasjonen forholdsvis godt ved å skratte hver gang skipperen hadde sagt noe. Uansett, det viktigste var at her, midt ute på Andsfjorden, blei det fiska svære kveiter. Kveiter på størrelse med en steroid-mett bouncer ble dratt over rekka! Unreal.
Jeg har fått meg en ny helt. DAG LINDEBJERG. Det at jeg hadde tapt en kødiskusjon med ei full dame plagde meg ikke lenger. Jeg pussa tenna, reiv ned plakaten av Wentworth Miller fra kjøleskapet og hang opp et bilde av Dag Lindebjerg istedet, nøye utrevet av Se&Hørs tv-guide.
så den kveite-episoden. en tidløs klassiker. og for en programleder, så deilig gladkristen og engasjert!