Musikk i magasiner #1

«Musikk i magasiner» kan komme til å bli en månedlig greie. (Det kan ende med å fisle ut, men la oss ikke håpe det.) Her plukker undertegnede opp et musikkmagasin, skriver litt om artistene som anmeldes, og byr på smakebiter fra albumene deres via internettet. Dette er strengt tatt ikke anmeldelser, jeg har lest anmeldelser, blitt nysgjerrig på en artist, og skriblet ned noen umiddelbare reaksjoner.

Karen O and the Kids, «Where the Wild Things Are» (filmmusikk)

No no nos, det er Karen O uten band, men med barn til back-up. Dette må bli slitsomt, dette må bli altfor cute. Men nei, det blir faktisk ikke det. Allerede på spor 2, «All Is Love», var jeg forholdsvis overbevist. Barnesangen kunne de begravd enda dypere i miksen for min del, men ingen grunn til panikk. Spor 11 bærer navnet «Heads Up», den er ikke dum heller.

Jeg har ikke sett filmen, men jeg føler meg rimelig sikker på at filmmusikken vil interessere meg mer. Ikke at jeg har noe større problem med animasjonsfilmer myntet på barn – problemet er nettopp det – animasjonsfilmer virker å rette seg mer og mer mot voksne. Ikke bra, «Toy Story»-filmene var gøy for alle. Uansett, dette er filmmusikk (edit: og det er strengt tatt ikke noen animasjonsfilm!), det skal skape stemning, og ender derfor fort opp med å surre rundt litt i bakgrunnen. Jeg trives med det.

Du finner albumet på Wimp og Spotify.

Cosmo Jarvis, «Cosmo Jarvis»

OK, jeg var mer enn litt skeptisk. «Jessica Alba’s Number», hva er det for en låttittel? Det er ikke så farlig, for låten er langt mer sjarmerende enn hva man kan forvente av en mann født i New Jersey, oppvokst i England.

Debuten bærer hans eget navn, består av 18 låter spredd over to CD-plater. Den ene er lett og ledig (litt uoppnåelige jenter, rompehumor), den andre er mørkere (skilsmisse, barnemishandling).

Det er litt musikk hos Rupert Murdochs MySpace.

En gladlåt, «She’s Got You»:

En litt mindre glad låt, «Problems»:

Avslutningsvis, to med en kobling til Tom Waits:

Norah Jones, «The Fall»

Norah Jones er tilbake, men hun er både et band og en kjæreste fattigere. Jepp, «The Fall» er et break-up album. Hørte jeg noen si «Blood On The Tracks»? «Here, My Dear»? For å få skrevet og spilt inn dette albumet har hun mønstret produsent Jacquire King (Tom Waits’ «Mule Variations»), Ryan Adams og Will Sheff (Okkervil River). Vel, det var nok til at jeg ble nysgjerrig.

Jeg vet selvfølgelig at jeg burde forholde meg nøytral eller mislike Norah – dersom jeg vil fremstå som kredibel, da – men jeg lykkes ikke. Hun er iallefall, på godt, ikke Katie Melua. (Hvem av de to er egentlig best, egentlig?) Jeg syntes debuten var trivelig nok, men jeg kjente at gallen begynte å syde da jeg hørte «Chasing Pirates» på radioen (a-liste betyr «disse vil du høre minst en gang i timen, du går ikke lei!»), for 86. gang. Deretter gikk jeg inn i en fase hvor jeg myknet litt, men det holdt ikke. Refrenget har en såkalt «hook», men på meg glapp den for enkelt. Kanskje blir hele albumet en bedre opplevelse enn singelen, jeg kommer nok til å undersøke.

Jesca Hoop, «Hunting My Dress»

Jesca vokste opp i en mormonsk familie i California, dro ut i USA, jobbet som rådgiver på et slikt sted hvor drittunger ender opp, før hun så tok over som barnepasser for familien Tom Waits/Kathleen Brennan, igjen i California. Med en slik historie, og med Tom Waits i ryggen, er det kanskje mindre vanskelig å bli oppdaget?

I dag bor hun i England, og gir øyeblikkelig ut sitt andre album, «Hunting My Dress». Dessverre er det ikke så lett å oppdrive låter fra det foreløpig, et lite knippe finnes på SpySpace. Og det knippet liker jeg. Dessuten har jeg hørt en del på det forrige albumet, «Kismet», og det har jeg skikkelig sansen for. Det er litt vanskelig å kategorisere, det er litt americana, litt folk-rock, kanskje et lite snev av Regina Spektor her og der? En amerikaner sa det vel best:

«Her music is like going swimming in a lake at night» – Tom Waits.

Musikk fra albumet på Rupert Murdochs MySpace, det forrige albumet «Kismet» finnes på Wimp og Spotify.