2006

Vi starter Poploggs gjennomgang av 00-tallet med året 2006.

Kjære vakre Jens Lekman har lagd et eneste merch-objekt i sin karriere, en hvit t-skjorte hvor det eneste motivet er tallet ”2006”. Lekman skrev selv at 2006 var slikt et fantastisk år at han ville minnes det med en t-skjorte. Jeg kjøpte t-skjorta for å minnes 2006 som var det kjipeste jævligste året i mitt til da litt yngre liv. Jeg var 25, nydumpa av samboeren og mer emo enn en hvilken som helst My Chemical Romance fjortis. Slitsom for omverdenen og glad i fosterstilling.

2006 var halvgreit fram til høsten, men det forsvant i malstrømmen som var slutten av det året. Til dags dato klarer jeg ikke å se tilbake på året som noe annet enn den ytterste dritt. Selv det som var min store plate fra det året, ”The Life Pursuit” av Belle & Sebastian, klarte jeg ikke å høre på på noen år på grunn av sangen ”Dress Up in You”. Hørte derimot mye på eldre plater som Nick Cave – ”The Boatman’s Call”, The Cure – ”Disintegration” og Malcolm Middelton – ”5:14 Fluoxytine Seagull Alcohol John Nicotine” for å nevne noen. Lystige greier. Er alltid greit å ha en skjorte som minner meg på å unngå sånt i fremtiden.

En plate som derimot kom i 2006, og som var det første lystige jeg hørte på på lang tid var I’m From Barcelona – ”Let Me Introduce My Friends”, nærmere bestemt sangen ”We’re From Barcelona”. En oppløftende liten hyllet til kjærligheten som gikk på ”pick me up”-repeat i en periode.  2006 var også året en av mine favorittplater ble innspilt, Shout Out Louds – ”Our Ill Wills”, som året etter endelig skulle dra meg ut av selvmedlidenheten. Skal kanskje takke 2006 for den studiotiden der. Kevin Barnes, fra Of Montreal, gikk også rundt i Oslo dette året og var deppa. Dette resulterte i ”Hissing Fauna, Are You The Destroyer” som ble sluppet på nyåret 2007. Tror kanskje at for undertegnede utmerket 2006 seg som et år hvor noen av mine personlige favoritter ble lagd, selv om de ble sluppet året etter. Of Montreal plata ble forresten lekka måneder før utgivelsen så vidt jeg husker, så jeg hørte vel mye på den allerede i 2006.

Så hva skjedde ellers i 2006? Årets største hype dette året var vel Arctic Monkeys som slo igjennom med et brak med ”Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not”. På hjemmebane tok 120 Days prisen for mest hypa band. Begge ga ut gode plater som jeg fortsatt synes holder seg. To andre band som vekket min oppmerksomhet dette året var TV on the Radio med  ”Return To Cookie Mountain” og Band of Horses med ”Everything All The Time”. Ene bandet lager fortsatt gode plater, mens andre har blitt indiens svar på Coldplay. Vil også fort nevne CSS og Beirut som gledelige nye bekjentskaper for meg dette året. Likte godt Tapes ’n Tapes – ”The Loon” frem til Charlotte Thorstvedt anbefalte den i et eller annet intervju. Er ikke sånn at man ikke kan like musikk andre liker, men et sted går grensa.

Innen norsk hardcore ga Silence The Foe ut sitt siste album ”Shaking Hallelujah”, mens Snöras fylte tomrommet med debuten ”Heart of Weakness”, to utmerkede plater. Plystring var inn i 2006 og årets mest overspilte sang kom fra svenskene Peter, Bjorn and John. You know how to whistle, don’t you? You just put your lips together and blow. 2006 var året Marit Larsen vendte tilbake, nå som soloartist med plata ”Under The Surface”.  Jeg mener fortsatt at det er en fantastisk debut, blant det beste som har blitt lagd av pop i Norge. Ved en senere anledning har jeg sprengt PA’en på Revolver ved å spille ”Don’t Save Me” litt for høyt klokka halv tre en fredag kveld.

Når jeg noen år tidligere dansa rundt på Hulen i Bergen var det til band som The Vines, The Hives, The Strokes Black Rebell Motorcycle Club og  The White Stripes. Det å spille noe med elektroniske beats ble nesten sett på som å være Hyperstate. Når jeg spilte Familjen – ”Det snurrar i min skalle” på Revolver våren 2007 var det med en viss frykt for at det var for ”techno”. Endte opp med å spille versjonen fra ”Familjen EP” (som har titelen ”Ivanhoe & Rebecca) siden den hadde litt mindre tunge beats. I dag ville slike kvaler vært utenkelig, nå spiller jeg MSTRKRFT og B.R.M.C med samme naturlighet. I 2006 kom altså flere av de platene som i ettertid kan sees som et viktig ledd i denne utviklingen. Knife – ”Silent Shout”, Ratatat – ”Classics”, Hot Chip – ”The Warning”, Thom Yorke sin solodebut ”The Eraser” den overnevnte Familjen – ”Familjen EP” og  første EP’en til Klaxons ”Xan Valley” var alle med på å vri indiemiljøet i en mer elektronisk retning.. Kanskje kan vi spore denne utvikling innen indiepopen tilbake til The Postal Service – ”Give Up” fra 2003, men i 2006 ble endelig dørene sprengt åpne, året etter kom Justice.  Girl Talk – ”Night Ripper” tilførte hiphop elementene til denne elektronikaen.  Årets ”guilty pleasure” var Justin Timberlakes plata ”Futuresex/Lovesound”.

På Øya dette året var bandene man bare ”måtte” se overnevnte Band of Horses og The Knife. En av tidenes krasj for min del gjorde at The Knife spilte samtidig som Morrissey, valget falt selvfølgelig på Moz. Det rare når man ser tilbake som dette er at jeg oppdager at jeg gikk glipp av både Mystery Jets og Hot Chip dette året. Mystery Jets hadde kommet med plata ”Making Dens”, jeg forelska meg først hodestups ved neste plate ”Twenty One”. Hot Chip skjønner jeg virkelig ikke, jeg sitter og slår hodet mitt i pulten mens jeg skriver.

For å vende tilbake til hvor bedritent 2006 var (på det personlige plan), dette ble manifestert gjennom to utgivelser.  Året ga oss Matisyahu, rabbiner og reggae artist. Jeg skal holde meg unna de politisk ukorrekte spøkene her, men sånt burde strengt tatt ikke være lov verken i Guds eller Norges lover. Anti-Christ kom derimot dette året ikke i form av en reggaerabbiner, han kom i form av fire joviale karer som tappet inn i den norske folkesjela og massakrerte Leonard Cohen. Må Gud tilgi oss synden det er å kjøpe over 240 000 plater av Lind, Fuentes, Holm og Nilsen.

PS: Dette er selvfølgelig ingen komplett oversikt over bra (eller dårlige) plater dette året, man kunne av de bra for eksempel også ha nevnt Motorpsycho, Rockettotheskye, Burial, Asobi Seksu, The Pipettes, Vapnet og The Radio Dept. med mange, mange flere.