2000

I desember tar hver av oss for oss et år eller to fra 2000-tallet, og trekker frem et album, en låt, noe vagt poploggete vi assosierer med det gitte året. Først ut er: år 2000! (2000, 2002)

The Dandy Warhols med «Bohemian Like You»

Jeg har aldri vært særlig glad i The Dandy Warhols, det dreier seg mye om trynefaktor, resten skylder jeg på de siste skivene. «Thirteen Tales From Urban Bohemia» er en annen sak.

Det måtte nesten bli et viktig album for undertegnede. Den obligatoriske skolegangen gikk mot slutten (trodde jeg), det var kun måneder igjen før jeg kunne kjøpe alkohol lovlig, aldri mer ville jeg behøve å vise til busskortet fra NSB hvor vi selv fikk fylle ut fødselsdato. Det var slutten av sommeren, og festene haglet. Det var mange vidunderlige øyeblikk på disse festene, men ingenting får meg til å smake, lukte og være i gamle dager, som disse låtene vi alle ble helt ape av.

Alt var selvsagt ikke bra, jeg skal innrømme at disse festene blant annet huset folk med «Melis»-oppheng. Og med «melis» refererer jeg ikke til et dårlig motedop, det er langt verre enn som så: Jeg prater om Postgi*****et. Men, dette er ikke viktig, jeg vet ikke hvorfor jeg nevnte det. Nostalgi, farlige saker.

«Bohemien Like You» har en latterlig enkel, men flott intro, de enkle trommene (tommer eller tammer?) og «atmosfærelyder», det øyeblikket gitarene kommer inn begynte hoppingen, husker jeg. Med vokalen kom ropesyngingen, rett inn i hverandres ansikter, fortsatt hoppende. Og så: refrenget. Alle hoppet litt høyere, all ropesyngingen ble mer «ropete», mindre «syngete».

Cause I like you,
Yeah I like you.
And I’m feeling so Bohemian like you,
Yeah I like you,
Yeah I like you,
And I feel whoa ho woo.

3 minutter, 32 sekunder, så var det over. Av og til ble det da capo, men det ble aldri like bra. Av og til prøvde man seg med «Get Off» fra samme plate, men den klarte ikke lokke ut samme euforiske reaksjon.

«Bohemian Like You» var nok en perfekt låt for en 17-åring som omgikk såkalte «raddiser». Låten i seg selv er jo knallsterk, fengende, den får til å rykke i hoppefoten. De fleste av oss hadde nok en vag idé om hva det ville si å være en «bohem», i miljøer som mitt var det nok enkelte som klamret seg til idéen i større grad enn andre (det ga stort sett utslag i form av at man kjøpte rødvin istedenfor pils, og leste «obskur» litteratur).

Vennegjengen min anno 2000 likte kanskje i overkant godt å diskutere og fremstå som intellektuelle, som fullverdige voksne. Men av og til tillot promillen oss å bare være glad, full ungdom sammen. I slike stunder var det godt å ha «Bohemian Like You».

Disse sakene blir til takket være dere, våre kjære lyttere og lesere. Dere fylte vår spilleliste (Spotify) med favorittene deres og vi lar oss inspirere. Takk!