Shout Out Louds og sommernetter

Ute kryper temperaturen i disse dager ofte ned mot minus tyve, her inne i mitt lune hi sitter jeg og ser på videoen til Shout Out Louds – ”Impossible” på repeat. Mitt lille forsøk på å huske hvorfor vi bor her oppe i nord.  ”Neste Sommer”, Trang Fødsel og Postgirobygget kan gå og steke i hummersmøret fra sin egen joviale sommerhygge. Intet fanger for meg opp den nostalgiske stemning og den vakre melankoli som preger mine erindringene om sommernatten bedre enn denne videoen.

Jeg elsker stemmen til Adam Olenius. Første gang jeg hørte Our Ill Wills fikk jeg frysninger, kjærlighet ved første lytt tror jeg de kaller det. Howl Howl Gaff Gaff, førsteplata, var en deilig fest av en plate, men som så ofte før hjelper det med litt mørke når stor musikk skal skapes. Hvor mye skylder vi ikke kjærlighetssorgen i slikt henseende. ”Impossible” var derimot ikke en av yndlingssangene mine på plata før jeg så videoen. Ted Malmros som spiller bass i Shout Out Louds, er kanskje bedre kjent som video-regissør. Han har blant annet lagd videoer for Lykke Li og den berømmelige for Peter, Bjorn and John – ”Young Folks”. Det er i videoene for Shout Out Louds jeg mener han er på sitt beste. På mesterlig vis fanger han inn stemningen til sangen, et perfekt visuelt uttrykk for musikken.

“I don’t want to feel like I don’t have a future/I don’t want to feel like it’s an end of a summer/Let’s not fall back to sleep like we used to/I don’t want to wake up knowing I don’t have a future.” synger Olenius i førsteverset. Kanskje er det nettopp det som gjør de skandinaviske sommernetter så vakre, at de samtidig er så flyktige. Alltid er de preget av  at de vil ta slutt, høsten nærmer seg alltid med kjølige skritt. ”Impossible” handler jo selvfølgelig om kjærligheten, men som sommeren, tar denne også slutt. Det føles innimellom som om alt gjør det.

”Impossible”-videoen gir meg lyst til å ta mopedlappen og kjøre rundt i sommernatten med et melankolsk blikk.  Den gir meg lyst til å slippe alt jeg holder, flytte til Stockholm og begynne å jobbe i bar. Slutte på jobb på morgenkvisten og slentre over bruene ved Slussen i soloppgang. Eller, egentlig er det sommernatten jeg savner, mer enn drømmen om Stockholm. Jeg vil drikke Riesling på Hovedøen en deilig midtsommersnatt. Dra på Huk og bade etter en kveld på byen, alene eller med en søt pike eller min beste venn. Sitte på Ibsens grav til morgengry å løse verdens problemer over en flaske Cremant. Mest av alt gir den meg lyst til å gifte meg med den skandinaviske sommernatten og få masse unger. Tiltross for mine estetiske utfordringer, er jeg sikker på vi ville fått uendelig vakre barn.

Shout Out Louds har nettopp kommet med en ny singel ved navnet ”Walls”. En fin sang som gror på meg for hver gjennomlytting, til tross for et skummelt lite drag av Arcade Fire-allsang mot slutten. Jeg gleder meg veldig til plata Works kommer i februar, men frykter at akkurat slik som fortidens sommernetter er tapt for alltid kommer jeg aldri til å få samme forholdet til denne plata som til Our Ill Wills.

PS: Konserten de hadde på John Dee november 2007 var siste gang det trillet noen tårer ned mitt kinn under en konsert, gleder meg derfor naturlig nok stort til Parkteatret 14. april.

PPS: Det fines en nydelig remix av sangen hvor Studio har injisert litt vestkysts positivitet. Den ser slik ut: