Alle hjerters dag

Hver søndag kveld når jeg har ruslet hjem fra Radio Novas studioer på Chateau Neuf etter å ha vært på lufta i Poplogg mellom klokka fire og fem, melder behovet seg. Kate Hudson-behovet. Behovet for å vite at alt ordner seg, til slutt. Behovet for å flykte inn i en tilværelse av perfekte smil, overfladiske problemer og happy endings.

Altså, det er ikke bare Kate Hudson som kan forsikre meg om at ting blir bra en gang, men ofte blir det henne. Uvisst hvorfor – kanskje hun bare har et ekstra bekymringsløst smil? Det kan egentlig like gjerne være Cameron Diaz, Owen Wilson eller Reese Witherspoon. Så lenge de har dette perfekte, ubekymrede over seg, og kan håndtere en komisk-romantisk rolle sånn tålelig bra sier jeg ja.

Ja! Ja til strender, glatte kropper, slapstick, dumme venner og husdyr som ufrivillig skaper trøbbel. Og ja, ja til han og henne, ja til at de er ment for hverandre og at vi veit at de er ment for hverandre og kommer til å få hverandre til slutt, uansett hvor ”original” og ”uberegnelig” tvisten manusforfatterne har lagt inn på veien måtte være.

Vi trenger det sårt, og Hollywood veit det. Alle veit det. Norsk filmfond veit det, men får det ikke til (det eneste eksemplet på en norsk romantisk komedie jeg kan komme på er Kvinnen i mitt liv, kanskje verdens minst romantiske og morsomme film), og alle som vil tjene penger på at noen andre kan lage musikk, film eller bøker veit det. Ved siden av våpen, porno og narkotika er jeg sikker på at kulturelle uttrykk som har som mål å selge oss LYKKE er noe av det mest lukrative du kan investere i.

At verden er urettferdig, lærer vi tidlig i møte med slemme storesøsken og onde barnehagekamerater. Og vissheten om at alle andre er lykkeligere, mer fullkomne og viktigere kommer snikende inn på oss i ungdomstiden. Så de smilende alt-går-bra-til-slutt-historiene er ikke bare guilty pleasures vi hengir oss til på mørke søndagskvelder i sofaen for oss selv, de er livsnødvendige for at vi i det hele tatt skal greie å stå opp og møte en ny uke den påfølgende mandagen.

Fordi når alt kommer til alt så er det jo det eldgamle plottet med gutt som møter jente (eller jente som møter gutt og andre variasjoner over hvem som møter hvem) det i bunn og grunn handler om for de fleste av oss. Og alle drømmer vi vel om en happy ending? Popkulturen, enten det er film eller musikk, lever av å gi oss drømmer, håp og troen på at alt ordner seg, til slutt. Og vi lever fra søndag til søndag i troen på at ja, det gjør det.

Blair – «Hearts» from DUKE STREET on Vimeo.