November, disconnect

Det er mange som misliker november. Det begynner å bli ordentlig kaldt, det regner og snør om hverandre, og man må ta frem selbuvottene fra den nederste skuffen i kommoden. På med stilongs, ullgenser, og hold blikket rettet mot bakken, for bladene du bare for noen uker siden syntes var vakre i all sin oransjehet, er nå glatte, brune og livsfarlige. Mist konsentrasjonen en gang, og det er gjort. Du ligger på asfalten og kaver. Også er det frostrøyken. Den er umulig å overse, og ikke en gang når sola står lavt på himmelen og skinner så sterkt den bare ønsker, klarer den å overvinne den. Fuck november, tenker du. Drittmåned, jeg savner oktober! Jeg er enig. Jeg hater også november.

Men jeg har funnet en kur! Kuren School of Seven Bells, og albumet er kalt «Disconnect From Desire». Jeg har ikke noen bedre forklaring på hvorfor det er en bra kur enn at dette er et sabla bra album, og sabla bra album gjør meg glad. SVIIB lager musikk som er perfekt for turgåere.  Musikken er melodiøs, vakker, og hvis jeg skal sette en merkelapp på produktet deres, som så mange ønsker at man skal gjøre, får jeg vel kalle det elektronisk drømmepop, som så mange har gjort før meg. Det er så innmari stemningsfullt, og vokalen får meg nesten (bare nesten altså) til å grine litt innimellom.

Det kan godt hende du knytter albumet til noe helt annet enn meg, kanskje til en helt annen måned. Albumet kom tross alt i juli, så jeg er faktisk litt sent ute.Jeg kan tenke meg ”Disconnect From Desire” også er fin å høre på hvis man kjører en båt rundt på Sørlandet en varm sommerdag, eller hvis man sitter i en park og nyter første pils utendørs en gang i begynnelsen av mai. Albumet passer sikkert også godt til å stå på det høyeste fjellet i Norge, med iPoden i øret, mens man titter utover Jotunheimen og får lyst til å hyle høyt av glede. Jeg vet ikke, for jeg har ikke prøvd det , men jeg kan tenke meg det.

”Disconnect From Desire” har blitt mitt november soundtrack, og mens jeg tusler rundt i Oslos mørke gater,  titter på de sleipe bladene, som i hvert fall ikke skal få meg til å tryne, banner fordi jeg nok en gang har glemt å ta vottene ut fra den nederste skuffen i kommoden, er jeg egentlig ganske fornøyd. Jeg  tenker at november kan være litt fin allikevel. Seriøst, du burde prøve det du også. Hvem orker å høre gitarsoloen til Slash uansett liksom.

November rain gjør i hvert fall meg deppa.