Noen liker Wayne Coyne, andre liker dattera.

Denne søndagen var Poplogg-redaksjonen omlag fulltallig, noe som selvsagt betød kanonstemning i studio. Når den siste uka i tillegg hadde vært preget av eksepsjonelt bra vær og musikkens dag, var det ikke rart at skjorta gikk i løpet av den lille timen vår.

Og der vi satt, sto og dansa i et overopphetet studio oppsto det selvsagt en uhorvelig høy temperatur mellom redaksjonsmedlemmene som fikk utløp i opptil flere disputter om essensielle tema i populærkulturen, som Flaming Lips og Janelle Monáe. Topp stemning!

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

Vi fikk besøk av denne gromgutten i studio! Uten iguan though.

Jadda, du leste rett. Denne søndagen hadde vi med oss selveste «riks-stekern» Carl Eliassen, bedre kjent som Paradise-Carl, i studio. Det blir selvsagt steking, prat om russefeiring, litt spesial-remixer fra Carls side og mye prat om Paradise Hotel på et høyt sosiologisk nivå.

I tillegg blir det prat om gårsdagens herlige Klubb Poplogg, og funky popmusikk fra kjente og delvis kjære musikere du kanskje ikke visste hadde en fortid som groovy dudes og dudettes en gang på 80-tallet.

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

Vi har alle vært der, har vi ikke?

Nuff said. Simen, Eivind og Anne diskuterer russetid og russemusikk. Herlig!

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

En sur sau, et glatt lam.

Nok en mandag, nok en podkast fra for over en uke siden. Men det er jo hyggelig å drømme seg bort og mimre om den søndagen da det akkurat hadde vært 1. maifeiring og vi hadde gått i tog.

For det hadde både Endre og Simen, mens Anne hadde vært oppi dalom og feira bestemor, så det kontempleres litt over 1. mai og hvordan man egentlig forholder seg til denne arbeiderklassen nå om dagen. I tillegg til dette tar vi en anstendig runde innom dyreriket da Anne blir så inspirert av alle de små søte lammene som rusler rundt i fjell og daler på denne årstida.

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

De siste par ukene har en bølge plutselig skylt over oss slik bare bølger kan skylle, og på denne bølgen har det surfet et skip lastet med drøye musikkvideoer.

Mest oppstuss har det nok vært rundt M.I.As Romain Gavras-regisserte krigsfilm til låta Born Free, som ganske så grafisk skildrer den nødvendigvis nært forestående krigen mellom gingers og alle oss andre. Sterke scener altså, men ikke verre enn du har sett på vanlige krigsfilmer:

HEALTH på sin side leverer en video som bikker mer mot tidlige Peter Jackson-produksjoner, bare uten 80-tallseffektene og crap dialog. Én skog, én jente, én diger jævel med machete og tonnevis med slikt som gjør det vanskelig å sove om natta. En real gyser her altså:

Og så har man selvsagt LCD Soundsystem. Som vi snakket om på Poplogg sist søndag kommer LCD Soundsystem nå med sin aller siste plate under LCD-navnet. Jeg håper de fort finner på et nytt bandnavn og fortsetter å servere oss slike godsaker som låta Drunk Girls (den har sneket seg under huden min siste uka altså, skikkelig) og slike slemme, men akk så morsomme musikkvideoer som den lille, dels Spike Jonze-regisserte saken her:

Som alltid avsluttes Dagsrevyen med en gladsak. Novafesthelga hadde Poploggs Anne Nordheim Tre $må Tø$er boende hos seg, og det virker som om soverommet hennes har vært til stor inspirasjon for tø$ene. For utenom at de etterlot seg et utall knuste guttehjerter etter konserten på Klubb Poplogg har tø$ene lagd musikkvideo på rommet til Anne. Så ta helg med god samvittighet og nyt Maria Råkils småfrekke dans til The four tops’ Sugarpie Honeybunch. Som bare en liten tø$ kan:

God helg! I morra samles vi på valen!

Husker du dette bandet eller

Nok en ny podkast! Denne gangen er det Endre og Anne som nikoser seg en herlig søndag i Poploggstudio. Og med kos følger selvsagt tonnevis av hyggelige tema.

Derfor ble det en litt sprikende sending temamessig, noe som resulterte i en innholdsrik og hyggelig time som blant annet omhandla 90-tallet, østen, vesten, at våren er ei luremus, musikkvideoer (særlig musikkvideoer som var lagd til musikk fra filmsoundtracks på 90-tallet), postmodernisme (egentlig musikkvideoer det óg) og Atle Antonsen.

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

I dette studioet satt vi! Ikke oss på bildet da.

I serien «seriøst forsinkede Poplogg-podkaster» kommer nå podkasten fra 21. mars, da Simen, Ola og Endre tok med seg indiehertug Sjur Lyseid og gjesta Popstases Mari Garås Monsson i deres studioer hos Radio Novas søsterkanal Radio Revolt i Trondheim. Altså Poploggs første samsending, sammen med et program fra en annen radiokanal. Wow.

Dette var selvfølgelig stor stas, og i den anledning ble det snakka om plagiat innenfor popmusikken, Poploggs opphav, Copacabana, Men at Work og mye annet kos!

Allerede i morgen kommer det en ny podkast, nemlig den fra sendinga i går, og med det er vi faktisk up to date hva podkaster gjelder. Gode tider.

Last ned podkast og abonnér på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

Ja så har det blitt vår igjen da!

Endelig ny podkast! Det har vært diverse årsaker til at podkastene fra den siste tiden ikke har blitt lagt ut, men når vi nå plukker opp tråden igjen blir det jo en herlig kompensasjon å muligens få fire Poploggprogrammer på en uke!

Men i dette programmet, fra søndag 11. april, er det bare Simen og Anne i studio. Og den dynamiske duo som de kaller seg selv, var ikke særlig lite fornøyd med at våren den aktuelle uka skylte innover Oslo by og sendte barnefamilier og gjøglere ut i alle byens parker med engangsgrillene sine, og at det snart var Novafest med Tre små tøser og mye annet gøy.

Etter det skal det bli sommer, og da Poploggredaksjonen er veldig spent på den nye indiefestivalbastionen Popfest,  gjennomfører Anne et kritisk intervju med Popfests bookingsjef, Simen Herning.

Husk, du kan abonnere på oss via iTunes, trykk her.

Dersom du ikke liker iTunes, kan du selvfølgelig abonnere på Norges mest innflytelsesrike «pop-pod» ved hjelp av http://feeds.feedburner.com/poplogg

Bodø/Oslo-bandet Cold Mailman og Oslo/Oslo-bandet hiawata! har bestemt seg for å slippe nye singler på samme dag. Hvilken dag, spør du? I dag! Dette borger for en komparativ analyse, og Poplogg tar oppgaven på sedvanlig objektiv strak arm.

Begge band er ikke svangre med nye plater før til høsten, men har allikevel bestemt seg for å bestøve norges indieblomster (oss andre) med nye låter samtidig som vårløsninga virkelig har kommet til Oslo by. Personlig er jeg selvfølgelig blodfan av begge banda, men spørsmålet må stilles: hvem er best? Vi tar det steg for steg.
Cold Mailman vant myntkastet, og blir omtalt først innenfor alle kategorier.

Låttittel
Det meste er langt og seigt når det kommer til Cold Mailman, også låttittelen. «Pull Yourself Together And Fall In Love With Me» er litt vanskelig å huske, men gir en klar melding. Er det noe vi gjennomironiske, svevende indiehoder trenger, så er det klare meldinger, og jeg tar det til meg.
hiawata! på sin side er opptatt av det korte og konsise. Ingen av låtene på myspace-siden deres har fler enn tre ord, og den nye singelen er intet unntak. Låta heter The Deep End. Kort, men vag. Jeg forstår ikke hva de vil si. Kanskje er det jeg som er dum? Mest sannsynlig er det jeg som mangler en referanse fra midten av nittitallet. Jeg tar selvkritikk.
Resultat: Cold Mailman får to fjærpenner, hiawata! må nøye seg med en markeringstusj

Formel/format
Innerst inne er jeg en popformalist. Jeg mener at ingen låter (med mindre de er ettertrykkelig annonsert som en del av en konseptplate) bør være mer enn 3 minutter og 30 sekunder. Alt annet er per definisjon prog. Når det kommer til det å slippe en singel blir det enda klarere. Selv om ingen slipper faktiske singler lenger, bør strukturen beholdes! En singel er noe som skal på radio eller spilles på et utested, ferdig med det.
Cold Mailman driter langt i hva jeg mener. PYTAFILWM klokker inn på 4.11, og det første refrenget kommer ikke før rundt 1.40! Makan. Likevel innser jeg at en hel haug med band slipper digitale singler om dagen, og det at de spres på blogger verden over gjør kanskje at det ikke er så viktig verken å få plass på en sjutommer eller å passe i formateringa til P3. Cold Mailman er med andre ord nyskapende.
hiawata! følger til dels formelen, og takk og lov for det! Et catchy bassriff og 16-dels-hi-hat drar det hele i gang, og jeg tenker at det er en helt vanlig hiawata!-låt. Så ser jeg lengden. 3.56! Med unntak av slageren Nora Lee fra hia’s kleine countryrockperiode må da dette være en av de lenger låtene de har laget. Likevel følges formelen fint. Vi får refreng rundt ett minutt, og det fengende gitarriffet fra starten kommer også igjen etter første refreng.
Resultat: Nybrottsarbeidet til Cold Mailman resulterer i en lazer og to romstasjoner, mens hiawata! klinker til med hele tre Television Personalities-sjutommere!

Produksjon
PYTAFILWM er produsert av bandets bassist Martin Bowitz som også produserte Kråkesølvskiva fra i fjor høst. Martin har sakte, men sikkert blitt en fantastisk produsent, og der Cold Mailmans forrige album ‘How To Escape Cause And Effect’ til tider låt ganske uferdig, er den nye låta en drøm. Gitarer sniker seg inn og ut, den er smakfullt fargelagt med strykere, orgel og klokkespill, og trommisens rytmiske bakteppe er klokke tight.
Igjen er hiawata! klassisk hiawata!, og da mener jeg ikke hiawata! i den lekne Kenneth Ishak-perioden, åneida. Bandet er nå tilbake hos Bjarne Stensli i Harrys Gym Recording Studio der de gjorde førsteskiva i 2006, og det høres. Mye kan sikkert sies om å forlate en gitarvirtous (Ishak) for en batterist (Stensli), men en av tingene de ihvertfall har fått med på kjøpet er strålende lyd. Selv om luresynthen fortsatt er til stede (dere er et gitarband!) låter det nå skitnere og mer som et band enn tingene som er spilt inn hos Ishak som låter mer som et studioprodukt. Stenslis produksjon kommer særlig til sin rett i trommene som låter knall, og man kan spekulere i om hiawata! har fått gå berserk i gitareffektsamlinga. Mye fin fuzz! Produksjonen som helhet bærer preg av en klar «ja, og»-innfallsvinkel, og de rekker innom både fuzzpop-partier, kassegitar og vokal-partier og solo-piano på under fire minutter.
Resultat: En stradivarius og to rørmikker til Cold Mailman, hiawata! får en Locomofon Fuz Fabrik og en plateklang.

Lansering
Et av de viktigste poengene med å lansere en singel er å skape oppmerksomhet rundt bandet og deres kommende skive. Ingen av dagens lanseringer inneholder verken nye og spennende formater, pr-stunt eller sex-sjokk, men det kan likevel være interessant å se hvordan indiebandene velger å lansere seg selv.
Cold Mailmans singel og nye skive kommer ut på Kråkesølv Records. Jepp, du hørte riktig, gründerbandet fra Bodø skal nå også gi ut andre band! Forhåpentligvis kan dette bli en god måte for mindre Bodøband å få mer oppmerksomhet på. Byen bobler jo over av talent. Plata distribueres gjennom Tigers distroledd Diger Distribusjon, og sånn sett skal undergrunnskreden være sikret. Singelen var varslet på bandets myspace i forkant og kom seg ut på formiddagen, dog noen timer etter hiawata!. Den er ute på iTunes, Wimp og diverse nettsjapper, men ikke på Spotify.
«The Deep End»-lanseringen har fulgt samme formel, og er tilgjengelig på de samme stedene. hiawata! gis ut av Sellout! Music og distribueres av Musikkoperatørene. Ikke noe ekstravagant der i gården, altså. Ingen videoer, for eksempel. Hva skjedde med musikkvideoen?
Resultat: Begge band får et signert eksemplar av «Hjelp, jeg er i popbransjen» av guruen Jørn Dalchow.

Konklusjon
En kjapp opptelling viser at Cold Mailman har fått to fjærpenner, en lazer, to romstasjoner, en stradivarius, to rørmikker og «Hjelp, jeg er i popbransjen» av guruen Jørn Dalchow. hiawata! har endt opp med en markeringstusj, tre Television Personalities-sjutommere, en Locomofon-pedal, en plateklang og boka «Hjelp, jeg er i popbransjen» av guruen Jørn Dalchow. Hvem vant? Ikke veit jeg, men du er ihvertfall ganske tjukk i huet om du ikke kommer deg på iTunes og kjøper begge låtene og hører på de resten av dagen. Cold Mailman viser rivende utvikling både låtskrivingsmessig og produksjonelt (kan man si det?), mens hiawata! leverer nok en herlig fuzzpopsingel.

Cold Mailman på Myspace
hiawata! på Myspace

bildet av Cold Mailman er tatt av Eli Ohren & Trude Silsand, det av hiawata! av fotonils.

memoryhouse

Vi anbefalte canadierne i memoryhouse knallhardt i dagens Poplogg-sending. En bit Beach House, en bit noe annet, mange biter klang og fin vokal.
Perfekt for en solskinnsdag! Sjekk ut myspace’n der de har lagt ut en gratis EP, eller les et fint intervju hos en konkurrerende musikkblogg.

God søndag!

(for de av dere som gjerne ville se bildet av Poplogg-Endre som har tatt laser, unnskyld, lazer-operasjon, sjekk ut lazerboy:

lazerboy