I 2005 traff jeg en som hadde ganske lik musikksmak som meg, og jeg fortalte ham at jeg likte Eels. Han delte ikke min oppfatning, og forklarte dette med at han mente Mr. E prøvde alt for hardt å høres ut som Nirvana. Jeg forstod ikke hva han mente siden jeg da egentlig bare hadde hørt «Blinking Lights and Other Revelations», og litt på «Daisies of the Galaxy». Etter å ha hørt mer på noen av de eldre albumene forstod jeg bedre hva han hadde ment, men selv om Eels nesten alltid blir bedre og bedre så var de også bedre før.
Vår venn Kjetil Sandlund har akkurat rundet av sin topp 3-liste over norske band. Vi kan ikke annet enn å si oss enige, toppen innehas fullstendig fortjent av Nomber 5s. Les artikkelen hans her, på våre venners blogg Furore i Harare.
Hei! Tenkte bare du ville ha godt av en liten adspredelse fra juleforbredelser og eksamenslesing. En sosiologisk en, sådan, jeg befinner meg jo tross alt i ei tjukk tåke av Hoschschild, Gerson, Coontz og Crittenden, og er ennå langt fra å finne veien ut derfra. Så la oss snakke om Goffman. Les mer…
Jeg husker ikke helt når, men på et eller annet tidspunkt i 2010 ble jeg en sen kveld spilt en plate med The Tallest Man On Earth. Karrieren til Kristian Matsson, som han egentlig heter, har hatt en nærmest eksponensiell vekst etter at han slapp debutalbumet «Shallow Grave» i 2008. I 2010 fikk han kontrakt med kremlabelen Dead Oceans og slapp skiva «The Wild Hunt». I tillegg har han blant annet turnert med Bon Iver, og blitt behørig omtalt av vår egen Anne Nordheim her på Poplogg tidligere i år.
Jajajja. Det er fredag, og med det så tenker vel dere bekymringsløse middelklassekids uten fast jobb og med digert studielån at uka allerede har vart en stund. Dere var sikkert på #FML på Fisk&Vilt på mandag, på You Say Party+Norma Sass på tirsdag, på Civil Civic/Screaming Females på onsdag (hørte det var dritbra!) og på Roger Græsberg og gjengen på Gloria i går.
Ikke denna karen. Denna karen har voksenjobb. Forpliktelser. GJELD. Sånne ordentlige folk som meg reker ikke rundt syndens torg midt i uka. Sånne som meg er en gruppe folk som jobber når vi jobber, og når det er helg, da er det helg. På fredag. På tide å dyrke helgefylla med følgende sprell:
Fredag: HUSET VED SJØEN-FESTIVALEN AVDUKES!
Yes! Noen koko folk skal lage en festival i en slags blanding av et egyptisk tempel og et badehus på Nesodden. Heldigvis er det ikke nå i november, men til sommern, og etter hva vi har kunnet snike oss til, virker det som om bookingprofilen blir intet annet enn upåklagelig. De skal feire sin egen fortreffelighet på Revolver i kveld, og Jonas Alaska og Einar Stray spiller. Einar slipper sitt etterlengtede debutalbum i februar, og Jonas er virkelig den fineste mannen Poplogg har stiftet bekjentskap med i år. Gå inn på myspacen til Jonas. Sett på «In The Backseet». Dø lykkelig.
Lørdag: OI FOR EN DAG. BARE SKJIT!
Førstkommende lørdag er en merkelig dag her i Oslo. Etter hva vi kan klare å finne ut av, finnes det få grunner til å oppsøke en konsert i morra. Jeg mener, verdens verste band 22 (påstått av ubekreftede kilder) spiller på Parkteatret. Best å holde seg unna.
Poplogg foreslår følgende. Sitt hjemme. Se United KNUSE Blackburn klokka 16. Lag deg deretter noe skikkelig godt å drikke, og sett på denne. Rune Lindbæk har funnet en gammel miksteip han lagde en gang da jeg gikk på barneskolen. Vi har lyttet og kan konstatere at den gir fot! Dersom du kommer i god stemning av det, stikk en tur bort på Blå, der er det Full Pupp med Idjut Boys. Det kommer garantert til å bli fart, om du er av typen som liker den slags. Noen av oss er jo det.
Søndag: VIKTIG MELDING LYTT PÅ RADIO
Sitt hjemme. Hør på Poplogg på Radio Nova FM 99,3 klokka 16. Klapp deg selv på skuldra og les alle avisene du ikke rakk å lese i går. Ferdig arbeid.
Denne uka i pop er ikke bare skrevet i popens tegn, men er også et tankeeksperiment over tid og rom. Hva ville jeg gjort denne uka – hvis jeg var i Oslo, og Oslo var mer som San Francisco?
(heng med – det kan virke snålt, men kanskje det gir mer mening når du er ferdig med å lese – og uka di i pop kommer garantert til å fortone seg mer som om du hadde bodd i San Francisco du óg!) Les mer…
Eight Finger Eddie var navnet på en tidligere jazz-bassist som flyttet hippiebevegelsen til India etter at storhetstiden i California tok slutt mot slutten av sekstitallet. Han hadde bare åtte fingre, og nå er han død. Det undervurderte Oslo-bandet Firefly Effect har laget en låt om han.Les mer…
I 2005 traff jeg en som hadde ganske lik musikksmak som meg, og jeg fortalte ham at jeg likte Eels. Han delte ikke min oppfatning, og forklarte dette med at han mente Mr. E prøvde alt for hardt å høres ut som Nirvana. Jeg forstod ikke hva han mente siden jeg da egentlig bare hadde hørt «Blinking Lights and Other Revelations», og litt på «Daisies of the Galaxy». Etter å ha hørt mer på noen av de eldre albumene forstod jeg bedre hva han hadde ment, men selv om Eels nesten alltid blir bedre og bedre så var de også bedre før.
Hei! Tenkte bare du ville ha godt av en liten adspredelse fra juleforbredelser og eksamenslesing. En sosiologisk en, sådan, jeg befinner meg jo tross alt i ei tjukk tåke av Hoschschild, Gerson, Coontz og Crittenden, og er ennå langt fra å finne veien ut derfra. Så la oss snakke om Goffman. 
Denne uka i pop er ikke bare skrevet i popens tegn, men er også et tankeeksperiment over tid og rom. Hva ville jeg gjort denne uka – hvis jeg var i Oslo, og Oslo var mer som San Francisco?
Siste kommentarer