På poenget.

En luring har funnet en av de bedre måtene å bruke twitter på, i hvert fall så langt jeg kan se. Om du begynner å bli dritt lei av å følge norske rappere sitt småpreik og norske bransjefolk sin simultanhyllest av nevnte, og er ferdig med fantastiske, men kanskje litt repetative Big Ben Clock, er det på tide med noe nytt snacks i livefeeden. @discographies er en anonym twitterkonto som legger ut ferdig oppsummerte diskografier av kjente band og artister på under 140 tegn.

Hvem trenger All Music Guide etter dette?

Jada, de er gode i bowling også.

Alle har skrevet om Kråkesølv. Alle har hyllet Kråkesølv. Og siden vi setter vår ære i å prøve å skille oss ut litt fra den gemene hop som skriver om musikk så tenker du kanskje at jeg nå har tenkt til å prøve meg på en totalslakt av debutalbumet «Trådnøsting»? Eller kanskje bare et mer forsiktig og distansert «det er jo ikke så bra»?

Men nei! For Kråkesølv er jo åpenbart veldig, veldig bra. Det har man visst en stund, og debutalbumet skuffer overhodet ikke. Snart skal de også spille inn andrealbum hos Øystein Greni i Grand Sport. Måtte Greni ordne bra lyd, og ellers la Kråkesølv bestemme alt selv. De skjønner helt klart mye mer av pop-musikk enn det han gjør.Det har blitt fremhevet i snart det uendelige at Kråkesølv både synger på norsk, har teft for melodi og dynamikk, synger på norsk, er flinke til å spille gitar og ikke minst synger på norsk. Jeg er uten videre helt enig i alt sammen. Landets musikkjournalister hadde ikke kommet ned fra John Olav Nilsen-rusen en gang, før det kommer enda et bra band som synger på dialekt. Bedre blir det ikke.

Men Kråkesølv er ikke bare bra et bra band, de kan også føre til mye bra. En ting er selvfølgelig at flere band kan finne på å begynne å eksperimentere med tekster på morsmålet, noe som er vel og bra, men sagt så mange ganger nå at jeg merker at jeg blir litt sliten i fingrene bare av å skrive det. Men en annen bra ting Kråkesølv kan føre til er kanskje at de kan få opp gode gamle «menigmanns» øyne for bra musikk. Kanskje kan Kråkesølvs suksess gjøre at folk som ikke er spesielt interessert i musikk, men allikevel hører en god del på det, begynner å høre på bra musikk i stedet for dårlig musikk.

Med bra musikk tenker jeg selvfølgelig på indiepop. Med dårlig musikk mener jeg det meste annet. Du kjenner til det: Spill en hvilken som helst knallplate med for eksempel The Shins for en venn som aldri har hørt om dem, og etter all sannsynlighet vil vedkommende synes at den er kjempefin. Allikevel kjøper de den siste plata til Robbie Williams når de skal kjøpe årets ene plate. Hvorfor? Fordi de har sett TV-reklamen, hørt låte på Radio Hele Norge og så videre. Folk er jo som kjent sauer. Kanskje kan Kråkesølv forandre litt på dette. Hvordan?

For å bevise min påstand har jeg nå tenkt til å benytte et etter hvert klassisk  grep fra dagbladet.no, den dyptgående journalistikkens høyborg: Jeg vil referere til Twitter. Endel folk er på Twitter, særlig journalister, og da i særdeleshet dagbladet.nos journalister. Siden de hverken har ressurser, mandat eller vilje til å drive ordentlig journalistikk kan de da finne på å lage nyheter ut av noe som har «skjedd på Twitter». Et av mange eksempler er da generalsekretær i PFU Per Edgar Kokkvold, (da ikke på Twitter, nå på), hadde utrykt seg negativt til nettopp Twitter og redaktør i Fedrelandsvennen og aktiv twittrer Hans-Christian Vadseth hadde skrevet en kritisk lederartikkel i avisa si om dette. Norges twitter-plager nummer én, «humorist» Dagfinn Nordbø kvesset sitt iPhone-tastatur og leverte 140-tengs-vits etter 140-tegns-vits om gammeldagse Kokkvold. Vadseth fulgte på, til sammen ble det kanskje en åtte-ni innlegg i humoristisk format, og dagbladet.nos årvåkne journalister slo til med oppslaget «Vitsestorm mot pressetopp etter Twitter-kritikk». Nei, det er ikke tull.

Så altså: Den siste tiden har jeg registrert stadig flere tweets av typen «koser meg med Kråkesølv», og da gjerne fra folk som sjelden eller aldri twitrer om musikk, og da gjerne ting som «gleder meg til Pink-konserten i kveld». Dette forteller meg at det at Kråkesølv både synger på norsk og er bra kan være en inngangsportal til god musikk (les indiepop) for folk som stort sett, og da av uvitenhet, liker dårlig musikk. Kanskje får de ånden over seg og sjekker ut noe musikk i samme gata fra andre siden av havet. Det er, som det stod på biblene vi fikk utdelt på barneskolen: Godt Nytt!

Foto: Gunnar Björling

Advarsel: Intermedialitet

Lydverkets Jørgen Hegstad (@jhegstad) brakte to fantastiske bandnavn til min oppmerksomhet i dag, The Fleppard og The Mary Onettes. Foreløpig har ikke undertegnede fått evaluere hvorvidt bandene er bra i annet enn navnevalget, men det trigget uansett en slags ordlek på Twitter.

Tanken min var at man skulle komme med ekte band som benyttet ordspill i sine bandnavn. Det varte ikke lenge. Men så lenge det dukker opp forsalg som «Pun Lovin’ Criminals», så er det mer enn OK.

The Mary Onettes er ekte, The Fleppard har jeg ikke fått bekreftet at eksisterer, men la oss håpe i det lengste! Her er en vi dediserer til Norwegian Wood, Diare Straks (takk til den eminente publikasjonen Pyton (HIRR!) og @aslevik.

Ruger du på et supert bandordspill? Eller vil du bare se hva andre har kokt ihop? Trykk her eller merk dine tweets med #bandordspill